Om KonstKnekt

Rekruttering til KonstKnekt skjer via styremedlemmene i samarbeid med nasjonale og
Internasjonale utdanningsinstitusjoner, samt de ulike fagmiljøene i Europa.

I utgangspunktet plukkes det ut inntil 8 kandidater per år. (Prøvespill kan være aktuelt). Styret i KonstKnekt, i samarbeid med mentorene fra Berliner Philharmoniker, gjør den endelige utvelgelsen og tildeler plasser.

Deltagerne må være på bachelor/masternivå i alderen 20-25 år. (Unntak mulig ut fra særlige kvalifikasjoner). Kjønnsbalanse og geografisk spredning er faktorer som hensyntas.

Røros har helt siden 1640-årene hatt erfaring med tysk og norsk samarbeid. Den tyske bergverksmannen Lorentz Lossius igangsatte samarbeid om gruvevirksomhet og tysk ingeniørkunst muliggjorde utvinning av kobber med stor økonomisk gevinst. Den tyske bergverksdirektør Peder Hiort avsatte penger til å bygge Bergstadens Ziir (Røros kirke). Den ble innviet i 1784. Vinterfestspill i Bergstaden og Berliner Philharmoniker ønsker nå å videreføre tradisjonen om tysk og norsk samarbeid innen en annen kunstform; musikk.

Å opprette KonstKnekt er en naturlig fortsettelse av det meget gode samarbeidet Vinterfestspill i Bergstaden har utviklet med Berliner Philharmoniker de siste årene. Dette startet ved at Marianne Thorsen inviterte oboist Christoph Hartmann til Vinterfestspill i Bergstaden i 2011 da hun var kunstnerisk leder for Vinterfestspill i Bergstaden. Siden den gang har en rekke musikere fra Berlin og Tyskland gjestet Vinterfestspill i Bergstaden, hvor Christoph Hartmann var kunstnerisk leder i 2015. Samarbeidet resulterte også i noe så utenkelig som gjestespill med Berliner Philharmoniker i Røros kirke 1. mai i 2016, direktesendt på TV i Tyskland, Tyrkia, Kina, Japan og Norge og programmet ble solgt til en rekke land (potensielt flere 100-millioner seere).

KonstKnekt er en videreføring av dette samarbeidet. Her får unge musikere undervisning av fremstående medlemmer av Berliner Philharmoniker. Vinterfestspill i Bergstadens unike kontakt med orkesteret over flere år har gjort dette mulig. Unik er også muligheten for oss å knytte bånd mellom norske utdanningsinstitusjoner og Berliner Philharmoniker samt deres «Karajan-akademi». Akademiet er orkesterets «utklekkingsanstalt» for de som ønsker å rendyrke en orkestermusiker-karriere. De blir undervist av orkesterets musikere, dirigenter og instrueres i den stil og «klangideal» Berliner Philharmoniker søker. I dag er ca. 1/3 av orkesterets medlemmer rekruttert fra akademiet. Dette er selvsagt også et fantastisk springbrett for jobb som orkestermusiker over hele verden.

Gjennom vårt akademi vil vi også kunne tilby utøverne karriereveiledning. Alle styremedlemmer i KonstKnekt er godt kvalifisert til dette, men ikke minst vil deltagerne få mulighet til å etablere kontakt og nettverk med mentorene fra Berliner Philharmoniker for videre studier og utvikling, samtidig som mentorene får kunnskap om norske utøvere, – utøvere de kanskje vil invitere til «Karajan-akademiet» eller Berliner Philharmoniker. Da Berliner Philharmoniker gjestet Røros 1. mai 2016, bemerket både sir Simon Rattle og orkesterledelsen at de kunne tenke seg å ha norske utøvere i orkesteret, for de visste at Norge hadde svært mange gode, unge utøvere. Nettopp sir Simon Rattle vil være en vi gjerne vil invitere til Røros for å gi de unge, norske utøverne inspirasjon og veiledning om veien fram.

De norske institusjons-orkestrene har i den senere tid hatt stor grad av internasjonale søkere til vakante stillinger. Nivået på søkerne er høyt og konkurransen er knallhard. Dette er isolert sett svært gledelig for orkestrene, som kan velge og vrake blant topp utdannede musikere. Følgelig har andelen ansatte nordmenn sunket gradvis, og enkelte steder under femti prosent. I de tilfellene hvor musikerne har fått sin utdannelse i Norge, og har etablert en naturlig tilknytning til norsk musikkliv, ser vi ingen betenkeligheter. Vi har en norsk musikktradisjon som er vel verd å ta vare på. MEN; dette vil kunne svekkes betraktelig med for stor andel musikere som er mer opptatt av sine egne tradisjoner, eller en «internasjonal standard».

Det er ikke gitt at alle solister kan spille orkester, men kravene til en orkestermusiker på topp nivå er så høye at de hver og en også må kunne være solister. Den musikkforståelsen som skal til for å være orkestermusiker er formidabel, og det krever at også de aller beste bør dedikere seg til orkestermusikk. Ved prøvespill ifb. med tilsetting av orkestermusikere viser det seg ofte at unge, norske utøvere mangler repertoarkunnskap i orkesterlitteraturen. De spiller gjerne glimrende som solister, men mangler kunnskap og innsikt i det å være orkestermusiker og her blir de i alt for stor grad forbigått av utenlandske musikere som gjerne er drillet i orkesterlitteraturen.

For absolutt alle musikkens stilarter kreves full forståelse av stil, harmonikk, uttrykk, artikulasjon, teknikk, formidling og samhandling. Kun en håndfull orkestre i verden i dag kan sies å leve opp til disse kravene. Berliner Philharmoniker er uomtvistelig det mest profilerte av disse. Gjennom samarbeid med musikere fra Berliner Philharmoniker, gis KonstKnekt en gyllen mulighet til å dele deres unike tradisjon og kunnskap om orkesterspill.

Ved å gi noen av de toneangivende unge utøverne tilgang til denne kunnskapen og det nettverket som Berliner Philharmoniker besitter, vil vi kunne bygge opp en kompetanse og et engasjement som vil sikre og styrke de bærebjelkene som institusjonsorkestrene er ment å være i norsk musikkliv.